15.3.2023: Høyesterett har samtykket til at begge anker behandles
Høyesteretts ankeutvalg har 14. mars 2023 gitt samtykke til ankebehandling i saken mellom Norsk Kennel Klub og Dyrebeskyttelsen Norge.
Dommen fra lagmannsretten er dermed ikke rettskraftig.
Begge parter hadde anket dommen fra lagmannsretten. Ankeforhandlingen vil, ifølge skrivet NKK mottok fra Høyesterett i dag, bli avholdt innen seks måneder regnet fra 10. januar 2023, da saken kom inn til Høyesterett.
– Vi er svært fornøyde med at det viktige prinsippet om hvem som skal forvalte dyrevelferdsloven skal prøves for landets høyeste rettsinstans, og hvor det nærmere innholdet i paragraf 25 skal klarlegges, sier leder av hovedstyret i Norsk Kennel Klub, Tom Øystein Martinsen.
NKKs advokat Anette Fjeld tolker beslutningen fra Høyesterett slik at den gjelder rettsanvendelse og bevisvurdering for begge raser.
Lenke til pressemelding på NKKs nettsider:
https://www.nkk.no/aktuelt/hoyesterett-har-samtykket-til-at-begge-anker-behandles
Lenke til HRs nettsider med saken
https://www.domstol.no/no/hoyesterett/saksliste/henviste/23-004643SIV-HRET/
7.3.2023: Endelig! – fristes man til at sige. Endelig kan vi gå i gang med at BOAS-graduere racerne mops, engelsk- og fransk bulldog. Fra i dag bliver det nemlig muligt at købe rekvisition til undersøgelsen, der kan foretages af syv specialuddannede dyrlæger fordelt over landet.

Allerede i januar 2020 besluttede DKK’s bestyrelse at tilslutte sig det system til BOAS-graduering, der er udviklet af den engelske dyrlæge Jane Ladlow. Systemet krævede, at de BOAS-graduerende dyrlæger skulle gennemgå et praktisk kursus, og her kom COVID-19 som bekendt eftertrykkeligt i vejen. Men nu er vi altså klar – med syv uddannede dyrlæger og en IT-løsning, der giver disse dyrlæger mulighed for at gennemføre elektronisk registrering direkte i hundeweb.
Les den danske artikkelen her: DKK-BOAS.
3.3.2023: Klubben har hatt en liten undersøkelse ute blant våre oppdrettere. Kan være ett verktøy for å få tilbakemeldinger på enkelte saker som styret vil jobbe med. 16 oppdrettere svarte på våre spørsmål.


Disse hundenavnene var mest populære i 2022
Fra 1.1.23 gjelder nye vaksinasjonsbestemmelser for hunder som deltar på utstilling eller prøve i regi av Norsk Kennel Klub.
NKKs hovedstyre vedtok endringen i fjor høst, og de iverksetter fra og med 1. januar i år. De gjeldende reglene er som følger:
• Alle hunder som skal delta på arrangementer i regi av NKK skal ha gyldig vaksine mot valpesyke, parvo og smittsom leverbetennelse.
• For hunder under 6 måneder, skal siste vaksinasjon ha blitt utført ved minimum 12 ukers alder og vaksinens gyldighet er da 1 år
• For hunder vaksinert ved 6 måneders alder eller eldre, er vaksinens gyldighet 3 år dersom ikke annet fremgår av vaksinasjonsattesten
• Ved førstegangs vaksinasjon må det ha gått minimum 2 uker fra vaksinasjonsdato før hunden kan delta på NKK arrangement.

Attest på gyldig vaksinasjon må kunne fremlegges. Kontroll av at gjeldende innførsels- og vaksinasjonsbestemmelser er fulgt kan forekomme.
Medlemsmøte 12. januar, kl 19.00
Ny hundelov – dette er endringene
Av NKK: 1. januar trer den reviderte hundeloven i kraft. Under har vi oppsummert de viktigste endringene. Enkelte punkter er vanskelige å tolke, og har behov for en forskrift.

Norsk Kennel Klub har vært en sterk pådriver for å få på plass en ny og forbedret hundelov. Helt siden før dagens lov ble etablert i 2004 har vi jobbet for en endring.
– Vi er glade for at en ny hundelov nå er vedtatt, og stolte av det vi har fått til. Likevel er det fortsatt et forbedringspotensial, som betyr at arbeidet for å sikre hund og hundeiers rettigheter vil fortsette også i årene som kommer, sier Hilde Engeland, jurist i NKK.
Hovedformålet med den nye Hundeloven er å forsterke forebyggende tiltak rettet mot hundeholderen. I den nye loven ansvarliggjøres hundeeier i langt større grad enn tidligere. Det er innført et kompetansekrav for hundeeiere, politiet har fått flere muligheter til å ilegge hundeholder straff, i motsetning til tidligere, hvor det var hunden som fikk straffen. Det er også innført objektive vurderingskriterier ved hundebittskade.
Fortsatt ikke krav om sakkyndig
– Et viktig punkt NKK ikke har blitt hørt på, er hundeeiers mulighet til å innhente hundesakkyndig kompetanse til å vurdere hunder som er tatt i forvaring. Istedenfor vil det fortsatt være opp til politiet selv å vurdere om en hund skal avlives eller ikke. Dette er et punkt hvor vi veldig gjerne skulle hatt gjennomslag. Politiets kompetanse i hundespørsmål er ikke alltid god nok, hevder Engeland.
Objektive kriterier
Intensjonen i den nye loven er at hundene er gitt bedre beskyttelse, ved at det i lovteksten er ryddet betydelig opp i sentrale begreper. Eksempelvis har ord som «angrep» og «skade» som tidligere ikke var definert, fått utfyllende beskrivelser.
– Det gjør at det nå er objektive kriterier som ligger til grunn når det skal fattes avgjørelser i etterkant av en hunds handlinger. Det skal nå mer til før en handling kategoriseres som angrep, og mer til før hunden kan påstås å ha påført noen en skade. Og det er
Ved en uønsket hendelse skal hunden undersøkes av veterinær som skal vurdere om helsemessige forhold ved hunden har medvirket til hendelsen.
Tidligere har det også vært mulig å avlive alle hunder i en husholdning fordi én av hundene har vært involvert i en hendelse. Denne muligheten er nå fjernet i den nye loven.
Kostnader ved forvaring
Loven åpner videre for at politiet kan gjøre en skjønnsmessig vurdering av hvor mye av kostnadene hundeholderen skal dekke når en hund tas i forvaring. Politiet må nå fatte vedtak om hvor stor del av oppstallingskostnadene hundeholder skal dekke. Det vil derfor være klageadgang over et slikt vedtak.
– Dekningsgraden ved frifinnelse burde etter NKKs mening være 100 %, ikke 70 % slik som loven legger opp til. Et viktig prinsipp er at de som kjennes uskyldige skal gå skadesløs – dette burde også gjelde for hundeloven, sier Engeland.
Ulovlige båndtvangsbestemmelser
En annen stor skuffelse er at det i loven hoppes bukk over den alvorlige situasjonen hvor Landbruks- og matdepartementet har avdekket at over halvparten av kommunenes lokale båndtvangsregler er ulovlig strenge.
Det er ikke gjort realitetsendringer i loven på dette området, og den eneste konkrete løsningen som skisseres, er at det skal utarbeides en veileder, samt at statsforvalteren skal kunne vurdere forskrifter når de sendes på høring.
Krav til kompetanse hos hundeeier
Kompetansekravet som er innført innebærer at hundeholderen skal ha kunnskap om hold og trening av hund og kunnskap om hundens behov, naturlige adferd, bruksområde og det skadepotensialet hunden kan utgjøre.
Nøyaktig hva et slikt kompetansekrav vil innebære i praksis er fortsatt uklart, og noe NKK naturligvis vil jobbe for å komme med våre innspill til, for å sikre at dette blir best mulig for både hund og eier. Her behøves det en forskrift.
Fortsatt raseforbud
Dessverre ble det heller ikke gjort noe med raseforbudet. Som betyr at det fortsatt er ulovlig å eie, avle eller innføre såkalte «farlige hunder». NKK synes det er beklagelig at Stortinget ikke opphever raseforbudet, da det ikke finnes noen holdepunkter for å si at enkelte raser er farligere enn andre.
– Raseforbudet er heldigvis kun innført som forskrift, som betyr at denne kan endres uten at hele hundeloven må revideres, avslutter Hilde Engeland.
Hele loven finnes på www.lovdata.no. Ny versjon publiseres 1. januar.