Fortsatt ikke krav om sakkyndig
– Et viktig punkt NKK ikke har blitt hørt på, er hundeeiers mulighet til å innhente hundesakkyndig kompetanse til å vurdere hunder som er tatt i forvaring. Istedenfor vil det fortsatt være opp til politiet selv å vurdere om en hund skal avlives eller ikke. Dette er et punkt hvor vi veldig gjerne skulle hatt gjennomslag. Politiets kompetanse i hundespørsmål er ikke alltid god nok, hevder Engeland.

Objektive kriterier
Intensjonen i den nye loven er at hundene er gitt bedre beskyttelse, ved at det i lovteksten er ryddet betydelig opp i sentrale begreper. Eksempelvis har ord som «angrep» og «skade» som tidligere ikke var definert, fått utfyllende beskrivelser. 
– Det gjør at det nå er objektive kriterier som ligger til grunn når det skal fattes avgjørelser i etterkant av en hunds handlinger. Det skal nå mer til før en handling kategoriseres som angrep, og mer til før hunden kan påstås å ha påført noen en skade. Og det er 
Ved en uønsket hendelse skal hunden undersøkes av veterinær som skal vurdere om helsemessige forhold ved hunden har medvirket til hendelsen.
Tidligere har det også vært mulig å avlive alle hunder i en husholdning fordi én av hundene har vært involvert i en hendelse. Denne muligheten er nå fjernet i den nye loven.

Kostnader ved forvaring
Loven åpner videre for at politiet kan gjøre en skjønnsmessig vurdering av hvor mye av kostnadene hundeholderen skal dekke når en hund tas i forvaring.  Politiet må nå fatte vedtak om hvor stor del av oppstallingskostnadene hundeholder skal dekke. Det vil derfor være klageadgang over et slikt vedtak. 
– Dekningsgraden ved frifinnelse burde etter NKKs mening være 100 %, ikke 70 % slik som loven legger opp til. Et viktig prinsipp er at de som kjennes uskyldige skal gå skadesløs – dette burde også gjelde for hundeloven, sier Engeland.

Ulovlige båndtvangsbestemmelser
En annen stor skuffelse er at det i loven hoppes bukk over den alvorlige situasjonen hvor Landbruks- og matdepartementet har avdekket at over halvparten av kommunenes lokale båndtvangsregler er ulovlig strenge. 
Det er ikke gjort realitetsendringer i loven på dette området, og den eneste konkrete løsningen som skisseres, er at det skal utarbeides en veileder, samt at statsforvalteren skal kunne vurdere forskrifter når de sendes på høring. 

Krav til kompetanse hos hundeeier
Kompetansekravet som er innført innebærer at hundeholderen skal ha kunnskap om hold og trening av hund og kunnskap om hundens behov, naturlige adferd, bruksområde og det skadepotensialet hunden kan utgjøre.
Nøyaktig hva et slikt kompetansekrav vil innebære i praksis er fortsatt uklart, og noe NKK naturligvis vil jobbe for å komme med våre innspill til, for å sikre at dette blir best mulig for både hund og eier. Her behøves det en forskrift.

Fortsatt raseforbud
Dessverre ble det heller ikke gjort noe med raseforbudet. Som betyr at det fortsatt er ulovlig å eie, avle eller innføre såkalte «farlige hunder». NKK synes det er beklagelig at Stortinget ikke opphever raseforbudet, da det ikke finnes noen holdepunkter for å si at enkelte raser er farligere enn andre.
– Raseforbudet er heldigvis kun innført som forskrift, som betyr at denne kan endres uten at hele hundeloven må revideres, avslutter Hilde Engeland.
Hele loven finnes på www.lovdata.no. Ny versjon publiseres 1. januar.